Det har vært en hektisk uke med prosjekter både her og der. Vi har prosjekter hjemme som er felles og vi har prosjekter på hver vår kant som er tidkrevende. Jeg står midt i et jobbskifte om dagen og det er noe som åpner opp for å reflektere rundt tilværelsen. Jeg synes det er fascinerende at selv etter 13...
Plutselig var en veldig fin påskeferie over. Jeg har hatt mannen min hjemme og vi har hatt besøk av broren min og svigersøsteren min. Vi har fylt dagene med true crime, eggjakt og påske-olympiade. Men ikke ski denne påsken på grunn av været. Så Trysil-turen som besøket hadde sett fram til ble ikke noe av. Men men, slik er det. ...
Endelig er det påskeferie! Jeg fikk mannen min hjem fra øvelse tidligere denne uken og jammen er det godt for alle at Nordic Response 2024 er overstått. Vi har fått tatt unna litt av det som har hopet seg opp hjemme og mannen min bruker ikke ettermiddagene på telefonen lengre. Nå kan vi endelig la påskeroen senke seg både hjemme...
Nå har jeg ikke skrevet på en liten uke her, det har vært travle uker alene. Og merkelig nok så har jeg vært lite inspirert til å skrive nå mens jeg har vært alene under øvelsen. Det er litt rart, for NATO-øvelser legger alltid et lite ekstra press på tilværelsen her hjemme også. Både praktisk fordi det er en langvarig...
Jeg har for tiden mange tanker om de mange formene for undertrykkelse av kvinner. Selv om vi er privilegerte i Norge og har kommet langt i kvinnekampen, så er det nok av eksempler på at det fortsatt er en kamp. Blant annet har selveste lederen for justiskomiteen på Stortinget i dag vist oss på ettertrykkelig vis at kampen mot...
Da er det på tide å komme seg ut av selvmedlidenhetsboblen og å finne fram motivasjon og engasjement for Forsvaret sitt oppdrag. For noen har øvelsen allerede startet og for andre av oss så går startskuddet på hjemmebane av fra i morgen av. Jeg skal ikke bruke særlig tid på å skrive om øvelsen her. Her handler det om oss...
Det sa jeg. For en liten stund tilbake ble bedriftshelsetjenesten til jobben koblet på da jeg møtte veggen. Det første jeg sa var "bare gjør greia deres, men ikke få meg til å føle. Ikke få meg til å kjenne på det". Naturligvis lurte hun på hva som lå bak, hva mente jeg med det?
Jeg kjenner så mye på dette med telefontid for dagen. Jeg er så lei av at alle relasjonene mine i livet skal ivaretas over telefonen og jeg er spesielt lei av å pleie parforholdet over telefon. De siste ukene så har han tatt et senere fly hjem på torsdager noe som egentlig betyr at vi ikke møtes ordentlig før ettermiddagen...
Denne uken så har jeg tenkt at jeg orker ikke skrive noe. Ikke fordi det er ingen som leser, for tenk at jeg har over 1000 lesere her i uken!! Hurra for det! Det gjør meg overveldet faktisk! Når jeg i høst bestemte meg for å begynne litt personlig selvutvikling ved å skrive en rosa-militærblogg så ante jeg ikke at...
Hver eneste dag. Noen dager mer redd enn andre. Ikke nødvendigvis redd for at Norge skal bli invadert dette året. Eller neste. Men hva med om fire år? seks år? ti år? Hvem hadde sett for seg en fullskala krig i Europa for fire år siden?