Det sa jeg. For en liten stund tilbake ble bedriftshelsetjenesten til jobben koblet på da jeg møtte veggen. Det første jeg sa var "bare gjør greia deres, men ikke få meg til å føle. Ikke få meg til å kjenne på det". Naturligvis lurte hun på hva som lå bak, hva mente jeg med det?
Jeg kjenner så mye på dette med telefontid for dagen. Jeg er så lei av at alle relasjonene mine i livet skal ivaretas over telefonen og jeg er spesielt lei av å pleie parforholdet over telefon. De siste ukene så har han tatt et senere fly hjem på torsdager noe som egentlig betyr at vi ikke møtes ordentlig før ettermiddagen...
Denne uken så har jeg tenkt at jeg orker ikke skrive noe. Ikke fordi det er ingen som leser, for tenk at jeg har over 1000 lesere her i uken!! Hurra for det! Det gjør meg overveldet faktisk! Når jeg i høst bestemte meg for å begynne litt personlig selvutvikling ved å skrive en rosa-militærblogg så ante jeg ikke at...
Hver eneste dag. Noen dager mer redd enn andre. Ikke nødvendigvis redd for at Norge skal bli invadert dette året. Eller neste. Men hva med om fire år? seks år? ti år? Hvem hadde sett for seg en fullskala krig i Europa for fire år siden?
Orker ikke skrive et meningsfylt innlegg i dag, så jeg benytter ukeslutten på å svare på to spørsmål/påstander som jeg såklart har fått en en del av siden jeg publiserte bloggen. Det ene er spørsmål om hvorfor jeg ikke har kalt bloggen for Forsvarsfrue og det andre er en påstand eller antagelse om at man tjener fett i Forsvaret. Siden...
I dag er det ett år siden Eirik begynte å ukespendle mellom Elverum og Bardufoss. Jeg får opp som minne på Facebook den lille posten jeg skrev for ett år siden om at nå var tiden kommet. Tiden vi visste ville komme den gangen vi tok et valg om å flytte fra Bardufoss til Rena. Men vi ville sørover selv om hans tid i nord ikke var over. ...
Noen tips? det var virkelig ikke noe naturlig overskrift på dette innlegget. Jeg skriver det mest for å holde bloggen litt varm denne uken. Men jeg må uansett begynne med å si hvor utrolig takknemlig jeg er for alle dere som leser her, og for alle de fine tilbakemeldingene som bare fortsetter å komme! Det er så mye som får...
Dette spørsmålet stiller NKVTS seg når de oppsummerer funnene i rapporten om helse, livskvalitet og hverdagsliv blant norske veteranfamilier. De skriver:
Eller, ikke bare hva med meg. Men hva med oss? Oss som er med på sidelinja? Alle vi som er med på slep.
Jeg har jo sagt at jeg skal være litt åpen her. Det betyr at jeg vil skrive litt om de gangene det oppstår gnisninger mellom oss som par. Det skjer ikke så ofte, heldigvis. Men når det skjer så viser det seg gjerne at det er presset fra livssituasjonen som river litt i oss. Jeg kaller det overganger hver gang...