Jeg tenker det kan være greit å legge lista først som sist på om denne bloggen kommer til å bli en personlig klagemur eller ikke. Jeg tror kanskje den kommer til å bære litt preg av det. En av motivasjonene mine for å skrive her er jo nettopp at jeg ønsker et utløp for egne tanker og følelser rundt tilværelsen....
Det har jeg tenkt en del på før jeg bestemte meg for å begynne å skrive. Og jeg avventer litt med å trykke på publiser-knappen her på Webnode. For det er jo ikke viktig, det jeg har å si. Må det da deles på internett, eller kan jeg skrive dette for meg selv for å lage det narrativet jeg har...
Jeg skal forsøke å lage denne bloggen uten å utlevere jenta vår i stor grad. Men det er hun som er hjemmehelten. Og jeg kan ikke skrive en personlig blogg om livet som forsvarsfamilie, uten å nevne hun som bærer den høyeste kostnaden av våre valg.
Jeg kan ikke konkretisere i et enkelt innlegg hvordan tilhørigheten til Forsvaret dannes fra sidelinjen. Tilhørigheten blir bygd sakte men sikkert, bit for bit. Så jeg må bruke noen innlegg på å gå tilbake til start. Jeg kommer ikke til å gi noen kronologisk beskrivelse, hendelsene dukker opp som en flyt av minner og slik får de komme fram...
Ja, det er store ord det. Virkelig. Men det er ord jeg tenker på ganske ofte. Nå mener jeg ikke patriot i en nasjonalistisk forstand. Det må sies. Det er noe positivt og mektig over ordet. At man har noe å strekke seg for, noe ekstra som gjør det verdt det. Men det er forbundet med fedrelandet vårt. For...
Jo, jeg vil faktisk si det. De betydningsfulle rammene i livet mitt, er satt etter hva som er forenlig med hans jobb i Forsvaret. Det tror jeg faktisk de aller, aller fleste som er sammen med en offiser kan skrive under på. Her er noen eksempler på valg vi har tatt for at det skal passe med jobben hans....
En av årsakene til at jeg har bestemt meg for å begynne å skrive om tilværelsen vår, er fordi jeg nå er innom den berømte veggen en snartur. Eller, den er innom meg en tur for å si i fra om at jeg både har lov til å gire ned og at jeg innimellom burde det. Den er en...
Nå skal ikke jeg svartmale tilstedeværelsen til mannen min helt her. Han er en utrolig engasjert og god pappa når han er hjemme, og datteren vår elsker pappaen sin. Men jeg ønsker fortsatt å belyse hvordan fraværet som følge av jobben hans påvirker oss på så mange absurde måter. Nå går datteren vår i andre klasse, og i høst...
I ettermiddag har jeg vært på juleavslutning for SFO sammen med Nora. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke har dokumentert mer av alt vi to drar på alene, og ikke minst alt mannen min går glipp av i livet til datteren sin. I dag gikk han glipp av at hun skulle synge i mikrofon for første...
Alle som har sendt offiseren sin ut i internasjonale operasjoner, har et narrativ rundt det. En historie eller en opplevelse som alltid vil være med. Om du er kjæreste, forelder, søsken eller barn av en som har reist ut i internasjonal operasjon, så har du en historie om når offiseren dro, avskjeden og tiden mens man venter på å...