Slippers vacante

På den siste dagen i påsken fylles nyhetene opp av at Pave Frans døde og etterlater seg et såkalt sede vacante. Jeg ser for meg at det gir en eller annen form for både mening og sorg for noen og hans tydelige avstand til folkemordet på Gaza var og vil nok alltid være verdsatt. Det gir jo mening han mistet livsgnisten etter møtet med J.D. Vance, stakkars. Uansett... Jeg snevrer verdensbildet inn til min egen lille, navlebeskuende stue og det eneste som betyr noe for meg er at slippersene til mannen står "vacante" i gangen. Etter en fin og rolig påskeferie sammen har han nå reist tilbake til en tom leilighet i Bardufoss og gråten til datteren vår presset på i det øyeblikket han lukket bildøren foran henne. For min del innebærer det å sørge for at lengselen etter han ikke tar overhånd de neste dagene og sørge for at datteren vår ikke "merker" tomrommet som blir når det bare er oss to. Det kan høres så dramatisk ut når jeg skriver det ned, men det er fordi det kjennes dramatisk ut for meg når han drar. Han er mannen min. Jeg savner han. Jeg savner han alltid når vi er fra hverandre.

Eksteriøret rundt pendlingen hans er alltid preget av hverdagslig funksjonalitet som innebærer "når reiser du?", "har du pakket ditten eller datten?", "skal jeg vaske noe spesielt til deg før du drar?", "når skal jeg kjøre deg?". Planlegging og logistikk. Det indre er noe helt annet. Det er knapt funksjonelt og hundre prosent menneskelig. Ugjenkjennelig i en tid hvor småbarnsforeldre er redusert til å være logistikkoffiserer i eget familieliv. I et samfunn hvor følelser som savn, kjærlighet og lidenskap er underkommunisert og nærmest har ført til en kollektiv avstumping av følelseslivet til moderne småbarnsforeldre. Eller, ihvartfall en avstumping av evnen vår til å formidle følelser som strekker seg utover det å elske å gå på jobb og å smøre matpakker. Vi er så dratt mot samfunnets krav om stoisistisk stolthet at vi er i fare for å begrave menneskelig emosjonell kapasitet på ferden. 

Derfor kjennes det så sårbart og utleverende ut å skrive om savnet når mannen min reiser bort bare for noen få dager. Fordi på utsiden så handler det bare om hvem som skal gå ut med søpla og hvem som skal handle til middag. Det kan kjennes ut som om samfunnet har lagt følelser som å savne nærhet til hverandre i småbarnsfasen død for lenge siden. Det kjennes rett og slett svakt ut å savne mannen min. Jeg skal helst være der i livet at jeg heller vil drikke vin med venninner og puste lettet ut når han reiser bort. Men jeg er ikke der, jeg savner han hvert sekund han er borte. Hvert eneste sekund. 

I en veldig fin masteroppgave undersøkte Svendsen (2009) hvordan par i Luftforsvaret håndterte utfordringer og vedlikehold av samlivet ved mye fravær fra hverandre (med hovedvekt på Intops). Forskeren fant at telefonsamtaler var viktige for å bevare parforholdet, parene fikk et økt behov for å si at de elsker hverandre, de opplevde at det fysiske fraværet førte til savn og at savnet etter hverandre gjorde forholdet sterkere. I tillegg fant hun en uoverensstemmelse mellom professor Lynn Jamieson sin teori (og forskning) om at etablerte par ofte holder sammen av praktiske årsaker. Informantenes beretninger bemerket at det var kjærlighetsbåndet mellom parene som holdt dem sammen og at dette forsterkes av savn og perioder med avstand. Dermed får hun frem at de emosjonelle aspektene ved etablerte kjærlighetsrelasjoner er både virkelige og viktige, til tross for at fokuset i hverdagen kan være svært så praktisk. 

Utfordringene som parene i studien støtte på underveis i den flyktige tilværelsen beskrives å bli håndtert ved å tilrettelegge for fraværende perioder og forsikre den militære om at han hadde støtte hjemmefra for å reise ut (Svendsen, 2009, s. 86). Svendsen (2009) fant også at det å anerkjenne hverandres innsats på hver sin kant ble trekt frem som viktig og at muligheten for daglig kommunikasjon hjalp begge partene i parene for å oppnå emosjonell nærhet i perioder med fysisk avstand. Det er veldig kort om den masteroppgaven, men det er fint å vite at de emosjonelle aspektene ved selve kjærlighetsbåndet hos forsvarspar har blitt undersøkt ved samfunnsvitenskapelig metode og at samlivet kan være innholdsrikt på tvers av grenser og til tross for avstand. 

Litteratur: 

Svendsen, A. M. T. (2009). Samliv på tvers av grenser: En kvalitativ studie av par tilknyttet det norske Luftforsvaret (Master's thesis).