"No one disputes that military service is stressful for families, so why are those stresses not associated with clearer evidence of negative marital outcomes? Proponents of the stress hypothesis suggest that it is not military service per se that is especially taxing to military marriages, but rather specific elements of military service, in particular the stresses of deployment." - Kerney & Crown, 2007. 

Hei på du - aller beste du!  

Jeg håper du har noen fine påskedager og at du får tid sammen med mennesker som er viktige for deg! Selv er jeg sammen med både mannen, datteren min og broren min i påsken, og selv om jeg har vært på jobb noen dager så kjennes det litt ekstra-ekstra ut når mann og barn har ferie, og broren min er sammen med oss. 

Jeg er jo opptatt om dagen med et skrivekurs og det tar litt fokus vekk fra bloggen nå. Samtidig så skriver jeg masse, og jeg holder et høyt fokus på forsvarsfamilier i både alt jeg leser og skriver i kurset. Nå tenkte jeg å skrive litt om skilsmissestatistikken i Forsvaret, fordi jeg opplever i jobbsammenheng på Rena, at det har blitt en slags sannhet at skilsmissestatistikken i Forsvaret er "skyhøy", sammenlignet med sivile par.

Det er ikke en uvanlig antagelse at skilsmisser skjer hyppigere blant forsvarsfamilier enn blant sivile familier. Denne oppfatningen blir godt beskrevet i den amerikanske monografien "Families under stress" av Karney og Crown (2007), som i mine øyne er sammenlignbar med ryktene om samlivsbrudd blant norske forsvarfamilier. Jeg kommer tilbake til monografien straks. For i likhet med funn fra den, så finnes det lite kunnskap om ekteskap i det norske Forsvaret som støtter påstanden om at skilsmissestatistikken til norske forsvarspar er "skyhøy" i forhold til sivile par. 

Det ligger veldig lite kunnskap og statistikker om samlivsbrudd i det norske Forsvaret tilgjengelig. Det meste av kunnskapen som er tilgjenglig, er gjort på veteranfamilier og ikke forsvarsfamilier generelt. Et raskt googlesøk på skilsmisser i Forsvaret tar oss raskt tilbake til 2008. På den tiden var norsk deltagelse i Afghanistan og Libya blant annet ganske intens, og veldig mange deployerte til krigstunge områder. 

I en levekårsundersøkelse om veteraner fra Forsvaret og politiet som ble publisert i 2014, finnes det noen statistikker som omhandler skilsmisse blant veteraner. Undersøkelsen er gjort på en stor andel Libanonveteraner, men inkluderer også en del av midtøstenveteranene fra 2000-tallet. Tallene jeg bruker her, inkluderer kun forsvarsveteraner og ikke dem fra politiet. 

Undersøkelsen viste på tidspunktet at 72 prosent av veteranene var samboer eller gift, 1 prosent høyere andel sammenlignet med referansegruppen, som var et tilfeldig utvalg av personell fra både Forsvaret og Politiet. Dermed er ikke tallene sammenlignet med sivil populasjon. 9 prosent av respondentene var skilt eller separert, sammenlignet med 8-9 prosent av den totale befolkningen i Norge mellom 2012-2014. Det var dermed ikke skyhøyt sammenlignet med sivile den gang. Med tanke på at dette også omfavner en stor del Libanonveteraner som i samme undersøkelser oppgir at de var lite forberedte på emosjonelt krevende opplevelser under oppdrag, så var ikke disse tallene så aller verst. 

Hypoteser om skilsmisser i Forsvaret 

Det finnes flere hypoteser om hva som forårsaker skilsmisser i det amerikanske Forsvaret, og vi kan se på hypotesene med norske briller. 

Den første er stress-hypotesen. Dette er den hypotesen som jeg regner med flest kan kjenne seg igjen i, som handler om at et forsvarssamliv er under unormale og høye belastninger som bidrar til å nedsette kvaliteten på ekteskapet. Hypotesen belyser hvordan et forsvarsliv forhindrer intimitet og nærhet mellom paret, hvordan par som i utgangspunktet kjenner hverandre godt også til tider må re-etablere forholdet sitt, hvordan fravær, flyttinger og ikke minst internasjonale operasjoner belaster paret med et utenom-vanlig stress som forringer samlivet og forhindrer paret fra å håndtere livssituasjoner sammen. Denne hypotesen tar høyde for "miksen" av påkjenninger som forsvarsfamilier blir utsatt for. 

Enkelt og greit, gjenkjennbart og velkjent! 

Selv om det er lett å tenke at denne hypotesen stemmer gitt alle utfordringene som hører med et samliv i Forsvaret, så er det lite forskning som understøtter stress-hypotesen. Sannsynligvis delvis fordi det ikke er forsket nok på, delvis fordi det ikke finnes gode nok metoder for å undersøke det på og i tillegg så vet man veldig lite om hvordan det går med samlivet til dem som slutter i Forsvaret. 

Én annen hypotese som Karney og Crown (2007) fremlegger, er seleksjonshypotesen. Den passer nok bedre med amerikanske forhold enn med de norske. Denne hypotesen anmoder at det amerikanske Forsvaret i større grad rekrutterer blant sårbare grupper i befolkningen og at de har insentivordninger som gir økonomiske fordeler og botilbud for par som er gifte, men ikke for par som er samboende (Kerney og Crown, 2007, s. 28). Jeg legger vekk denne hypotesen for nå, rett og slett fordi det er store forskjeller innen selektering og insentiver mellom Norge og USA. 

Den siste undersøkelsen som undersøker samlivsbruddsstatistikken direkte som jeg finner, er den første "Samliv i Forsvaret" undersøkelsen gjort av Heen og Halrynjo (2006) på vegne av Arbeidsforskningsinstituttet. Denne undersøkelsen fant at 34 prosent av mannlige befal hadde gjennomgått samlivsbrudd sammenlignet med 30 prosent av sivile menn. Mens 43 prosent av kvinnelig befal hadde brudd bak seg, i motsetning til 36 prosent av kvinnelige sivile. Det var altså en noe høyere andel befal med samlivsbrudd bak seg den gang sammenlignet med i befolkningen generelt. Om tallene var skyhøye, kan diskuteres.

Det som er interessant med undersøkelsen til Heen og Halrynjo (2006), er at de finner en sammenheng mellom antall deployeringer og samlivsbrudd. De fant at 57 prosent av dem som hadde deployert 6 ganger eller mer, hadde samlivsbrudd bak seg. Av dem som hadde deployert 3-5 ganger hadde 44 prosent opplevd brudd. Det er ikke så rart at så mange deployeringer øker faren for samlivsbrudd, 6 deployeringer betyr tre effektive år borte fra hjemmet i tillegg til belastninger på familielivet før og etter. 

Levekårsundersøkelsen fra 2014 viser også til en hypotese om at utenlandstjeneste har negativ innvirkning på etablert familieliv, uten å undersøke hypotesen. Karney og Crown (2007) anmoder på bakgrunn av litteraturgjennomgang at vanskeligheter i ekteskap som fører til oppløsning, skyldes en interaksjon mellom faktorer fra stress-hypotesen og den såkalte trauma hypothesis. Veldig kort forklart tilsier trauma hypothesis at traumatiske krigsopplevelser påfører veteranen vanskeligheter som utfordrer ekteskapet etter hjemkomst.

Samtidig finner ikke Kerney og Crown (2007, s. 158) belegg for å si at deployeringer er en direkte årsak til skilsmisser og de viser til forskning som blant annet peker på at økt inntekt og tilfredstillende karrieremuligheter kan være en beskyttende faktor for ekteskapet. Særlig for dem som kommer seg gjennom uten såkalte traumatic combat experiences. 

Bekymringer for et forsvarsfamilieliv

Når ryktene skal ha det til at skilsmissestatistikken i Forsvaret er skyhøy, så kan det skape unødige bekymringer blant nyetablerte par som er i tenkeboksen om å velge et liv med Forsvaret. Jeg synes jo det er veldig viktig at unge par får innsyn i utfordringene tidlig i etableringen, fordi det ruster dem bedre til ferden. Samtidig så er det viktig at de ikke bli fôret med uriktig skremsel om at det er direkte skadelig for ekteskapet. 

Jeg bruker mye Kerney og Crown (2007) nå, fordi det er hittil det mest utdypende jeg har lest om ekteskap i Forsvaret og de skriver mye som er gjenkjennbart for norske forsvarfamilieliv. De påpeker at siden det er utfordrende å finne svar i forskningen på hvorfor militære ekteskap går i oppløsning, så er det en høy sannsynlighet for at dette handler om ekteskap som ikke hadde overlevd i det sivile liv også. 

De bemerker at det er kvaliteten på parforhold som er viktig for at samliv skal overkomme belastninger og stress, samtidig som de viser til at par som er innstilte på at forsvarslivet blir et krevende familieprosjekt - har best sjanser for å stå styrket sammen. 

De sammenligner det med forskning på nybakte foreldre, som også entrer en risikofase for samlivet. De som har forventninger om at det blir stressende og belastende, klarer seg bedre enn de som har urealistiske forventninger til at livet skal endre seg lite (Menaghan, 1982, ref. i Karney og Crown, 2007, s. 159). Slik forklarer de at det var færre skilsmisser blant dem som vervet seg til tjeneste etter 9/11 og var forberedt på deployeringen i Afghanistan, sammenlignet med dem som allerede var i Forsvaret og ikke var like godt forberedt på endringene etter 9/11 (Kerney og Crown, 2007, s. 225). 

Dette ble langt, fordi det er komplisert og viktig. Antagelsen om at  skilsmisseraten i Forsvaret er "skyhøy" er for enkel - fordi vi vet ikke dette helt. Det kan hende det finnes statistikker hos Forsvaret selv som ville ha gitt ny og mer presis kunnskap, men mye av det som er tilgjengelig er utdatert. 

Det vi vet er at et forsvarsfamilieliv er belastende på ulike måter. Med og uten deployeringer, med og uten flyttinger. Det fordrer at man ser på det som et felles familieprosjekt. Ikke føre regnskap. Være innstilt på å ta din del av det som kreves. Gi tilbake til hverandre. Del på så mye som mulig - både av tid, penger og innsats. Vær forberedt på at det vil være skjevt til tider, men at det er mange gleder som jevner dette ut. Vi får et innhold i parforholdet som ikke alle har tilgang til. Savn og gjensynsglede, fellesskap og nye vennskap, mening og muligheter. 

Velg en god partner - så blir samlivet slik som det er ment å være.

God påske!  

"Despite the demonstrable stresses associated with military service and deployment and the widespread assumption that these stresses lead to the deterioration of military marriages, our analyses revealed little support for the stress hypothesis. How can we explain the apparent disjunction between the data and popular belief?" - Karney og Crown, 2007.