Leser! Du er fin og jeg verdsetter deg masse, masse!! Jeg håper du ikke går høsten i møte med verdens høyeste skuldre og tettpakka kalender, men dersom du er militær eller forsvarspartner så er kanskje det løpet kjørt. Selv synes jeg det har vært en tung start på høsten, fordi det har vært en veldig travel oppstart. Jeg har egentlig deltatt på Ida Jackson sitt skrivekurs, sort messe, men jeg fikk ikke tid til å delta slik som jeg ønsket denne runden. Så da gikk jeg glipp av den «halleluja, riv deg løs fra hva andre måtte mene, skriv i vei, skriv uten hemninger-boosten» som jeg kunne trengt utover høsten. Men men, jeg har fått lest mange gode tekster mellom slagene og vært en del av en stor gruppe som alle er enige om at skriving er bra og viktig! 

Også fikk jeg med meg budskapet fra Ida J. om at når man deler det man skriver, så gir man en generøs gave til de som ønsker å lese. Man legger jo mye i egne tekster. Jeg mener ikke å si at bloggen min er all that, men jeg legger mye av meg selv igjen i hvert innlegg i et håp om at du kan kjenne deg igjen i noe eller relatere deg til det på ett eller annet vis. Jeg vil gi deg noe personlig, gjenkjennbart eller nyttig. 

Såh, oppdragsbase hjem. Det er det jeg og mannen min kaller det delte notatet på mobilen vår og den delte kalenderen som gir oss en oversikt over gjøremål og planlegging av tiden fremover. De siste dagene har varslene på telefonen min hamret inn mens mannen min har vært i den andre enden og fra Bardufoss lagt inn alt av øvelser og datoer han er utilgjengelig på. Alt fra Finnmark til Jordan, fra feltøvelse og SLT. Herrefred som jeg elsker SLT!! Den tiden på året han tror det er en bonus for meg at han skal øve på Rena, mens sannheten er at han kommer så sent hjem og drar så tidlig på morgenen at den eneste betydningen det har for meg er at jeg må vaske uniformen hans innenfor korte tidsrom og at alle mine rutiner går heden. Men, godt å sove sammen i alle fall! slik at jeg blir garantert forstyrret søvn siden jeg er mer vandt med å sove alene enn å sove sammen med en mann og alt det medfører. 

Uansett… å ha noen metoder for å sette hverdagen mer i system kan være til hjelp når familielivet er preget av å holde av datoer, huske å si ifra når man vet datoer for øvelser eller andre tjenestereiser, minne den militære på barnebursdager og alt slikt som er lettere å samordne når man vanligvis lever under samme tak. En militær informant i masteroppgaven min sier det så treffende:

«Det som må gjøres må identifiseres og settes i system. Det handler om å snakke med partneren, kommunikasjon, ordne eget bo, jobb, med god struktur og oversikt, og det samme for familielivet. Partneren også, og det må synkroniseres. Så det er jo egentlig veldig enkelt.»

Det er noe ved det som er veldig enkelt. Å ha et system for å planlegge det praktiske ved familielivet. Det som kan være utfordrende er at alt det emosjonelle i parforholdet også må "passe inn" i systemet. Når skal vi vise at vi er glade i hverandre? Når melder behovet for kos og bekreftelse seg? Skal ligging inn i "oppdragsbase hjem" eller kan vi være tilstede for hverandre på en måte som lar nærhet få et organisk spillerom? Alt dette ved oss som ikke er operativt, som ikke er systematisert gjennom en synkronisert kalender. Vi fikser det jo! Forsvarspar fikser jo som hovedregel alltid å gjøre emosjonelle fasetter ved samlivet operasjonelle. Funksjonsdyktige og tilpasset forsvarsfamiliekalenderen vår fremfor kroppslige, følelsesmessige og spontante.

Det er ikke nødvendigvis feil, forsvarspar lever ofte på en slik måte at det er nødvendig å planlegge familietiden på en annerledes måte. Men det er kanskje litt... synd, noen ganger? Jeg kjenner i alle fall at jeg blir ganske lei av at store deler av samlivet leves over telefonen gjennom samtaler, meldinger og synkroniserte apper. Trette samtaler på autopilot. Sjeldent romantisk. Vanskelig å være kjærlige. Lettest å være fraværende. Samtidig som vi må tviholde litt på den tørre telefonsamtalen slik at vi ikke farer fra hverandre. 

Jeg skal skrive litt mer om dette i neste innlegg, men da skal jeg skrive om det som kan være fordelene ved forsvarslivet for både familieliv og parforhold. Det er ikke all bad (selv om jeg innimellom fremstiller det slik) og jeg skal holde i denne tråden til neste gang, men med noen mer positive perspektiver på et forsvarsfamilieliv.  

Frem til da; jeg ønsker deg et godt valg på mandag. Husk Gaza, et fritt Palestina, et fritt Ukraina og et fredfylt Europa i fortsettelsen. Husk at vårt fredsbevarende forsvar betyr noe for oss.