Forventninger i ferien

Aller beste du! 

Endelig er sommeren her, og jeg håper og tror at de fleste militære kan være stabilt hjemme noen uker og at akkurat du kan nyte sommeren med familien din. Det blir deilig! Velfortjent! Det viktigste i verden er tid sammen. Med kjæresten sin, med barna sine, med familien og sammen med seg selv også. Tid er den eneste ressursen i verden vi alle absolutt helt garantert kommer til å bli tom for. Den eneste virkelige begrensningen i livet og som vi vet for sikkert en dag rett og slett kommer til en ende. 

Jeg tror det er viktig å ha gjort seg opp noen tanker om akkurat det på vei inn i ferien. I en hverdag hvor man gir så innmari mye av den kostbare tiden sin sammen med familien som det man faktisk gjør som forsvarsfamilie, så blir ferien ekstra, ekstra verdifull. Vi får bare et begrenset antall ferier med barna våre før de blir store, og man får bare én sommer sammen med barnet når det er ett, to, sju eller tolv år og så videre. Det du har gått glipp av med barnet og familien din dette året, må tas igjen i ferien hvis du skal oppleve barnet ditt i akkurat den alderen hen er i nå. 

Samtidig så kan feriene til forsvarsfamilier by på så mange ulike dilemmaer og mange opplever at de blir revet mellom egne ønsker, barnas ønsker og ønskene til øvrige familiemedlemmer. Det er ikke uvanlig at forsvarspar er fra to forskjellige steder i landet, og at de dermed må ta vanskelige valg for hvordan de skal tilbringe ferien sin. Hvordan skal man egentlig prioritere tiden sin dersom begge ønsker å reise til ulike steder av landet for å treffe sine egne foreldre og søsken, samtidig som barna vil oppleve tradisjonelle reisemål som Dyreparken og man som kjærestepar mest kjenner at man kunne trengt ei uke på hotell i utlandet? 

Mange opplever at forventningene fra utsiden blir for høye og vanskelige å imøtekomme. Vi har selv opplevd at det kan være vanskelig å få familie til å forstå at jeg ikke kan ta mer enn tre-fire uker fri selv om han ofte kan ta lengre sommerferie, og også at det kan være vanskelig å få andre familiemedlemmer til å forstå at vi også trenger tid sammen bare vi. Dersom man har hatt veldig lite tid sammen som familie ett år (eller hele forholdet for den saks skyld), så er det ikke nødvendigvis godt nok å bruke ferien på et gjesterom med ett barn eller to på en madrass og lite privatliv. Det er så innmari viktig for forsvarspar at deler av ferien brukes på å finne tilbake til hverandre. Det handler om å re-etablere fysisk og mental nærhet til hverandre, i et parforhold og en hverdag hvor dette ofte går i minus. 

I tillegg trenger barna kontakt, ikke bare med foreldrene hver for seg, men med familien som en samlet enhet. Kontakt med familiebildet nok til å finne sin posisjon i en familie som lever en fragmentert tilværelse samtidig som barnet utvikler seg og er i vekst. Samtidig som identiteten til barnet bygges. Da er det viktig for barnet å få tid sammen med kjernefamilien noen uker i strekk. For forsvarsbarn får ofte færre og kortere perioder sammen med en fullverdig familiekonstellasjon enn det som egentlig er vanlig. Mindre tid til å finne sin plass samtidig som utviklingen går raskt. Mindre tid til å se hvordan familiene opptrer sammen - samarbeider, løser konflikter og uenigheter og er gode med hverandre. Elementer av det å være en familie som barn trenger mange år på å observere for å internalisere. Og det er ikke alltid denne samhandlingen best kan observeres mens den ene forelderen er gjest i barndomshjemmet til den andre. 

Forsvarsfamilier... vi skal rett og slett spe veldig, veldig mye av det som er vanlig tynt utover noen få perioder sammen. Dermed er feriene både den beste og den verste tiden. Vi får etterlengtet tid sammen, samtidig som forventningene kan ramle inn fra alle kanter mens paret blir satt i situasjoner der de må sette grenser, forhandle og imøtekomme andre. Så har jeg full forståelse for at de øvrige familiemedlemmene til forsvarsfamilier kan oppleve dette som vrangvilje, vanskelig og at de også savner tid sammen med sine voksne barn og sine barnebarn. På godt og vondt så kan det gå ut over hele storfamilien når noen har valgt et liv med Forsvaret. Men det er helt avgjørende for forsvarsfamiliene at de får bruke ferien slik som de selv trenger - uten dårlig samvittighet - slik at de får innhentet litt av det tapte året og dermed rustes videre til å stå i tilværelsen samtidig som de bevarer kjernefamilien sin. 

Uansett om man best re-etablerer kjæresteforholdet på hytta til svigers eller på en øde øy, så er det viktig at man har forståelse fra dem rundt seg om hvor mye denne ferietiden faktisk betyr for forsvarsfamilier som ellers er så mye fra hverandre. 

Jeg ønsker dere en veldig, veldig fin ferie. Jeg håper kjærligheten slår gnister. At hender holdes, at det kysses, klemmes, ligges og koses i ferien.