Kjære, kjære du! 

Tusen, tusen hjertelig takk for at du har lest her i år! Jeg er så takknemlig for at akkurat du besøker meg her! Jeg regner med alle dere ulike forsvarsfamilier går inn i det nye året med tanker om hva som venter i 2026. Kanskje tenker flere at dette er året dere skal forlate forsvarslivet og prioritere annerledes? Eller kanskje det venter nye utfordringer for dere som forsvarsfamilie som ny stilling, intops eller flytting? Vår familie skal fortsette det nye året veldig likt som det har vært, med ukependling og det som måtte komme av annet fravær. Vi starter året med at mannen reiser en liten tur til midtøsten og selv om han ikke blir lenge borte så gjør både avstanden, uro og kommunikasjon at jeg kjenner litt ekstra på at han reiser dit. Det blir en hard start på det nye året. 

Mange av oss tar nok oss selv i å drømme om at den militære partneren kunne ha funnet seg en annen jobb og ønsker seg ut av forsvarsfamilielivet. Jeg gjør det selv ganske ofte for å være ærlig. Samtidig så er jeg bevisst på at Forsvaret ikke bare kan miste 20 års kompetanse her og 10 års kompetanse der og at det innebærer at vi familier støtter, legger tilrette og holder ut. Vi må tåle å forsømme aspekter i livene våre som vi kanskje hadde vedlikeholdt mye mer dersom vi ikke var preget av dette fragmenterte familielivet. Vennskap, familie, seg selv, hobbyer og livsstil. Dersom vi ikke var en forsvarsfamilie så hadde jeg lagt mye mer innsats i alle disse pottene. Det er litt vondt på slutten av året å oppsummere inni meg alt som er viktig for meg, men som ble nedprioritert i år også. Det kan hende at det er uunngåelige ofre i denne måten å leve på, eller kanskje vi kan gjøre noe annerledes i året som kommer for å løse hverdagen bedre?  

I en liten, men langvarig studie av tre australske forsvarsfamilier, utforsket Roger-Baber beskyttende faktorer ved forsvarsfamilier (2017). Jeg skal ikke utdype noe særlig fra denne studien nå, men jeg syntes det er viktig å ikke bare tematisere risikofaktorer ved oss og dra frem litt forskning som ser på hva som beskytter familiesystemene våre. Studien underbygger at det ligger mye god beskyttelse innad i familiene våre selv og at det er mye vi kan gjøre for ivareta oss selv som forsvarsfamilier. Det handler om hvilken dynamikk vi skaper mellom oss voksne, hvordan vi kommuniserer, utviser forståelse for hverandre og støtter hverandre i å dele et felles liv som likevel er så ulikt mellom den militære og den sivile partneren. 

Blant annet beskriver studien en familiesituasjon hvor den militære var uenig i oppdragervalg som den sivile hadde tatt mens hun var alene med barna og at det ble vanskelige samtaler mellom dem av dette. En annen situasjon som blir beskrevet var at den militære kunne oppleve det som vanskelig å komme hjem til et miljø med barn som "ikke hørte etter", etter å ha vært lenge ute i et miljø hvor ordrer var respektert og skapte orden. Det kan føles kaotisk ut for den militære å komme hjem igjen. Det er store kontraster i livene til forsvarspar. Kontrastene fordrer at vi er ekstra gode på å møte hverandre med forståelse og støtte. 

Vi er vår egen families fremste beskyttelse. Vi må være portvoktere for vår egen familie og vi må kjenne vårt eget familiesystem godt. Familiene våre må tåle mange belastninger. Vi blir utsatt både for de "vanlige" belastningene som alle andre og vi blir utsatt for uvanlige belastninger som bare gjelder for oss forsvarsfamilier. Det fordrer at vi kjenner til vår families grenser og smertepunkter og verner så godt som vi kan for å beskytte både familielivet og forsvarstilværelsen. Det er ingen andre som er mer investert i å bevare og beskytte din familie, som deg selv. 

De gangene jeg selv kjenner på at grensen er nådd for hva vi klarer som familie, så hjelper det meg å ta en innsjekk med meg selv eller sammen med mannen. Da spør vi oss "hva er det som gjør at det ikke fungerer nå?" og "hva er det vi gjør som fungerer? Hvilken forsvarsfamilie er vi nå og hvilken vil vi være?" Vi graver litt frem til vår felles forsvarsfamilie-identitet fordi den identiteten er viktig for at vi skal kunne leve en hverdag som er så gjennomsyret av Forsvaret. I perioder hvor jeg mister fotfestet til forsvarsfamilie-identiteten vår så glemmer jeg hvor hardt mannen min jobber når jeg ikke ser det. Når han mister kontakten med forsvarsfamilie-identiteten vår så glemmer han at min måte leve på er en følge av hans jobb i Forsvaret. Forsvarsfamilie-identiteten beskytter både oss som familie og den bidrar til at vi finner mening i tilværelsen. 

En forsvarsfamilie-identitet trenger ikke nødvendigvis bestå av klisjefylte stereotypier. Hver familie er unik og det handler først og fremst om "hvem er vi?" og deretter "hvem er vi sammen med Forsvaret?". Se bort fra stereotypier du ikke identifiserer deg med og finn frem til hva som er gjenkjennelig for deg og din familie. Jeg vil uansett oppfordre alle forsvarsfamilier til å ta en innsjekk sammen en gang i blant for å forankre deres felles familieidentitet. Særlig i de periodene hvor dere tenker på å forlate forsvarslivet. Kanskje finner dere tilbake til det som gjør tilværelsen overkommelig å stå i. 

Med det ønsker jeg deg et riktig godt, innholdsrikt nytt år, når det straks kommer. Jeg håper forsvarsfamilier blir mer forstått, hørt og prioritert fremover - særlig barna våre som gir så mye av sin barndom til Forsvaret!