"For most of historical time, woman is oppressed not through her reproductive sexuality - that is, through the need of society to assign most of a woman's adult lifespan to tasks of child-bearing and child-rearing - but through the devaluing of such activities by men as they institute organized society. Woman are oppressed also through sexual exploitation, as manifested in the rape of women of the conquered group by the victors, the rape of women of sub ordinate classes by the masters, in the millennia of organized prostitution, and in the constant pressure on single women to make marriage and family service their main career. Women as a group are oppressed through the denial to them of access to educational opportunities on an equality with men and, finally, through the denial to them - for longer than to any other group - of political representation and power in government." – Gerda Lerner, 1975. 

Det har vært litt stille fra meg under cold response fordi det har vært travle uker, men også fordi jeg har begynt på et omfattende skrivekurs som krever at jeg flytter skrivefokuset mitt i en periode fremover. Selv om jeg er litt sent ute så har jeg tenkt mye på Harald Høibacks innlegg på Stratagem den 15. mars, om Polyteknisk forening sin kåring av årets forsvarskvinne. Innlegget er kanskje en måte å få i gang debatt på, som er hederlig det altså - og det startet noen refleksjoner hos meg, som jeg vil dele her. 

For som kvinne på utsiden av organsisasjonen så kjenner jeg at det betyr veldig mye å få den innsikten om militære kvinners prestasjoner som en slik pris gir. Disse kvinnene hadde trolig ikke vært synlige utenfor Forsvaret uten. Ansiktene til de 39 nominerte kvinnene forteller meg mye om hva kvinner kan oppnå - i mannsdominerte yrker - til tross for andre forutsetninger enn det menn har. Det er ikke sikkert dette hadde blitt synlig for meg, uten denne prisen. 

Jeg forstår at det noen ganger kan være vanskelig for menn å begripe hvorfor det er viktig å løfte frem kvinners prestasjoner, og at det kan oppleves som et slags "fortrinn" med slike kåringer. I innlegget til Høiback undrer han seg over mulige årsaker til hvorfor en slik pris er nødvendig i dagens tilsynelatende likestilte samfunn og Forsvar, men han glemmer visst at kvinner har både biologiske og systemiske barrierer som ingen mann noensinne må overkomme i verken yrkesliv, felt eller ellers i livet. Det leder oss inn i hjertet på selveste jentepraten. 

Når en kvinne har tjenestegjort i 30 år, så har hun menstruert om lag 360 ganger på denne tiden, litt avhengig av når overgangsalderen inntreffer. Det er omtrent 1500 blødende døgn i tjeneste hvis vi sier fire menstruerende døgn per syklus. Hvis noen har hatt færre menstruasjoner enn det på disse årene, så skyldes det mest sannsynlig ikke "bedre" eller "enklere" omstendigheter. Da kan årsakene være alt fra graviditet, hormonforstyrrelser, alvorlig sykdom eller overgangsalder. Det er bare eksempler, men poenget mitt er at det er alltid en årsak til det, hvis en kvinne ikke menstruerer i 30 år fra 20 til 50 år. 

Og det er ingen mann i Forsvaret som har prestert det samme som disse kvinnene har, samtidig som de har blødd i 1500 døgn fra underlivet sitt. Det er kun kvinnene som har gjort akkurat det.  

Noen av disse kvinnene har trolig også vært gravide, født og kanskje ammet samtidig som de har bygd opp karrieren sin i Forsvaret. Det er dermed høy sannsynlighet for at de har vært tilbake fra permisjon før kroppen deres var fullstendig restituert etter svangerskap og fødsel. 

Og det er ingen mann i Forsvaret som har tjenestegjort samtidig som skjelett, hjerne, reproduksjonsorganer og det endokrine systemet deres ble gjenopprettet etter svangerskap. Det er ingen mann i Forsvaret som har produsert melk samtidig som de har tjenestegjort! Det er kun kvinner i Forsvaret som har gjort akkurat det. 

Når vi legger til den systematiske og generelle undertrykkingen av kvinner som spenner seg fra hersketeknikker til vold og voldtekt - som de fleste kvinner på ett eller annet nivå opplever gjennom livet, så er det vel betimelig å fremheve kvinner som utmerker seg i et mannsdominert yrke? Det sender et signal til omverdenen om at denne undertrykkingen ikke skal foregå her, innenfor akkurat dette miljøet. 

Jeg sier ikke dette for å undergrave menns prestasjoner og viktighet - dere er viktige! Livet hadde vært dølt og meningsløst uten dere! men det er det som er greia - utmerkelsen av årets forsvarskvinne undergraver ingen mann! Prisen går ikke på bekostning av hverken rødhårede eller vestlendinger. Den går ikke på noens bekostning, men fraværet av en slik pris kan bidra til å underkommunisere viktigheten av kvinner i Forsvaret og at det er mulig for kvinner å nå langt innenfor Forsvarets rammer. 

Vi er på et sted nå hvor det debatteres hvorvidt kvinner bør være mer hjemme, blant annet med menstruasjonen som argument. Jeg er ikke helt uenig i at det må tas mer hensyn til kvinner i arbeidslivet. Det krever mer å produsere barn, blod og melk enn én og annen ejakulasjon - men jeg synes også det er godt at andre fortellinger om kvinner blir så synlige som de blir av nettopp denne prisen. Det er en viktig motvekt til fremstillingen av kvinner på Debatten i forkle og stakk. Fortellingene river meg litt i en annen retning når jeg synes det er tungt å dra på kontorjobben min fordi jeg har mensen og tåkehjerne. 

Så midt i dette Epstein-MBH-helvetet som daglig minner oss på at vi er sårbare og utsatte bytter i maktkulturer - la oss få nyte denne synligheten av kvinner som presterer og makter, kvinner som overkommer biologiske og systemiske barrierer. Vær ikke bekymret for at en slik pris skal gi kvinner noen urettferdige fortrinn som overskygger anerkjennelsen av menn. Tvert i mot så har vi noen biologiske "ulemper" som bidrar til at det er viktig - å synliggjøre prestasjonene til kvinner i Forsvaret, også for oss utenfor Forsvaret selv. 

Gratulerer til årets forsvarskvinne og til alle de nominerte - jeg er glad for at prestasjonene deres er synlige!!